Rovmordet i Østre Aker (1913)

Tekst: Per Ivar H. Engevold, 2017

Bildet over viser fabrikkeier Oscar Aasheim
og er tatt fra Aftenposten den 19.12.1913

 
Klokken var om lag halv ni på kvelden den 18. desember 1913. Julefreden hadde senket seg over hovedstaden og det var snø i luften. Det var torsdag og som vanlig hadde direktør Oscar Aasheim tilbrakt det meste av dagen på sitt kontore i Storgaten 22. Aasheim var sjef for en sjokolade- og dropsfabrikk og hadde en hektisk arbeidshverdag. Etter at fabrikken var stengt for dagen, satte Aasheim seg i den hestetrukne sleden sin og begav seg hjemover. En kollega fra fabrikken satt på med sleden frem til Schweigaards gate, før Aasheim fortsatte videre mot Groruddalen alene.[1]

Oscar Aasheim førte hestesleden sin opp Strømsveien. Ved Linderudsletta svingte han inn på den smale, snødekte veien som ledet opp til huset hvor han bodde sammen med sin familie. Om lag hundre meter unna huset hendte det fatale. Aasheim hadde hørt lyden av en annen person bak seg siden han svingte inn mot Groruddalen, men plutselig var denne lyden kommet ubehagelig nærme. Aasheim stoppet sleden sin og snudde hodet for å se hvem forfølgeren hans kunne være. Brått flerret lyden av et høyt smell gjennom desembernattens stillhet.[2]

Kulen fra revolveren gikk rett gjennom den tynne skinnlua Aasheim hadde på seg og boret seg inn i hjernen.[3] Han falt bevisstløs fremover og ble hengende over sleden. Et kort øyeblikk senere kom gjerningspersonen bort til sleden, rev opp Aasheims ytterklær og rasket til seg en seddelbok.[4] I hastverket falt en stålklemme fra seddelboken og en blyant ut av Aasheims lommer. Disse gjenstandene ble liggende igjen på bakken. Både stålklemmen og blyanten ble senere funnet og brukt av politiet for å markere åstedet for ugjerningen. Pussig nok rørte ikke gjerningspersonen resten av Aasheims verdisaker, både en pengepung og et dyrt lommeur med gullenke ble etterlatt i lommene hans.[5]

Da gjerningspersonen hadde fått sitt og forsvant ut i natten, fortsatte Aasheims trofaste hest oppover veien. Den stoppet ikke før den var kommet til gårdsplassen utenfor Holtet gård, hvor Aasheim bodde. Hans kone hadde sett sleden komme oppover veien og kom ut på gårdstunet for å møte sin mann. Selv om hun ikke hadde hørt skuddet fra revolveren, forstod hun raskt at noe var galt. Aasheim hang livløst over sleden og blodet strømmet ut fra kulehullet i bakhodet og rant nedover nakken hans. Umiddelbart løp Aasheims kone inn i huset og ringte til dr. Dedichen som drev et sykehus en snau kilometer unna. Kona fikk med seg en gårdsgutt og sammen kjørte de den stadig svakere herr Aasheim bort til sykehuset. Han døde kort tid etter adkomst.[6]

Bildet over: Krysset viser stedet hvor Oscar Aasheim ble skutt og ranet. Oppe på høyre side kan man skimte Holtet gård hvor Aasheim bodde. Bilde er tatt fra Aftenposten, 19. desember 1903.

Drapet på fabrikkeier Aasheim fikk stor oppmerksomhet i media og politiet satte inn omfattende ressurser for å løse saken. En mann skulle ha blitt observert løpende vekk fra stedet, men denne ble aldri identifisert.[7] Politiet arresterte to personer kort tid etter at drapet hadde skjedd, men begge  viste seg etter hvert å ha vanntett alibi og de ble løslatt etter kort tid.[8]

Et mulig spor i saken var at kulen fra revolveren som drepte Aasheim var av en spesiell type som ikke ble solgt i Norge. Den ble derimot solgt i mange andre land og det ble spekulert i at morderen kunne være en utlending, eller i det minste noen som hadde vært på utenlandsreise ganske nylig. Politiet gjorde blant annet undersøkelser hos en gruppe reisende (romani) som holdt til i nærheten av åstedet. Der fant en revolver som hadde disse spesielle type kulene, men eieren av revolveren hadde et bevislig alibi.[9] Dessuten fant politiet mange måneder senere en annen revolver i nærheten av åstedet som det ble antatt var drapsvåpenet, uten at dette førte saken noe lengre.

Det har i hovedsak vært to hypoteser for hva slags motiv morderen hadde og hvordan han eller hun gikk frem:

1. Det var et rent rovmord og Aasheim var et tilfeldig offer. Morderen lå i bakhold på stedet der Aasheim ble drept, laget en lyd idet Aasheim kjørte forbi og skjøt ham når han stanset sleden. Dette var lenge politiets hypotese, men den har noen alvorlige feil: Hvis morderen laget en lyd og Aasheim snudde seg mot denne lyden. Hvordan kan han da ha blitt skutt i bakhodet? Hvis motivet for overfallet var penger, hvorfor ble ingen av Aasheims andre verdisaker stjålet?

Oscar Aasheims slede. Aftenposten 18.12.1913

2. Morderen visste hvem Aasheim var, og hadde rent økonomiske motiver. Morderen fulgte etter Aasheim opp i Groruddalen. I så fall må morderen ha hatt sin egen slede da han neppe ville klart å forfølge ham til fots. Når Aasheim hørte lyden av en annen slede komme veldig nærme kan han ha stoppet sleden for å slippe den andre sleden forbi. Idet han stanset bykset morderen fra sin egen slede og skjøt Aasheim i bakhodet. Morderen må i såfall ha vært veldig rask. Deretter tok morderen med seg seddelboken og
rømte fra stedet. Morderen tok ikke med seg de andre gjenstandene fordi personen visste at det befant seg noe mye mer verdifullt i seddelboken.

Av disse hypotesene virker den sistnevnte hypotesen mest sannsynlig. Morderen var noen som kjente Aasheim og visste at han var en relativt velstående mann. I Middagsavisen kunne man i august året etter drapet lese en artikkel kalt «Mordet på Aasheim – mordet i ny belysning». Her kommer det frem at Oscar Aasheim, i tillegg til å være fabrikkeier, også skal ha drevet bankiervirksomhet.[10] Avisen spekulerte derfor i at denne virksomheten kan ha hatt en sammenheng med drapet og kan ha vært årsaken til at Aasheim kun ble frarøvet seddelboken sin mens ingen av de andre verdigjenstandene han hadde på seg ble rørt.[11]

Dette åpner igjen for en tredje hypotese: Morderen var en nær bekjent av Aasheim og satt bak ham i sleden. Morderen ventet så til de var på et øde sted, skjøt Aasheim i bakhodet, tok med seg seddelboken og stakk av til fots. Dette innebærer enten at Aasheims kollega (som forøvrig var den siste som så Aasheim i live) ikke fortalte sannheten da han sa at Aasheim var alene i sleden da han dro fra Schweigaardsgate, eller at Aasheim tok ombord en andre person på et senere tidspunkt. Var morderen noen som Aasheim kjente godt nok til å ta med seg hjem? Hvis det er tilfelle at Aasheim drev som bankier, er det ikke utenkelig at han oppbevarte dokumenter om hvem som stod ham i gjeld i seddelboken. Kanskje morderen var noen som skylte Aasheim store penger og ville kvitte seg med alle spor av saken? Det er lett å spekulere, men vanskelig å trekke konklusjoner. Drapet på fabrikkeier Aasheim ble stående uløst og er et mysterium den dag i dag. Aasheim etterlot seg kone og tre barn.

Til slutt en noe morbid tilleggsopplysning: Holtet gård ble solgt kort tid etter Aasheims død, men stedet skulle innen kort tid oppleve nok en tragedie. I mars 1915 jobbet gårdeier Helge Rostad på gården med en stor sirkelsag da han plutselig skled og falt over sagen. Han døde brutalt og momentant. For andre gang på under tre år måtte doktor Dedichen bli tilkalt for å konstatere at gårdeieren på Holtet gård hadde avgått ved døden på grusomt vis.[12]

Bildet over: Gården Holte, hvor Oscar Aasheim og familien bodde i 1903. 

Gården er i dag revet. Bildet er tatt fra boken «De gamle Akersgårdene». 

Fotnoter:

[1]Aftenposten, lørdag 20. desember 1913 (morgenutg.)

[2]Handlingsforløpet er høyst usikkert og kun basert på utsagn fra rettsmedisineren etter obduksjonen.

[3]Aftenposten, lørdag 20. desember 1913 (aftenutg.)

[4] Seddelbok, tidligere kalt tegnebok, var en større lommebok for oppbevaring av pengesedler og verdifulle dokumenter.[5] Aftenposten, fredag 19. desember 1913 (aftenutg.)   
[6] Aftenposten, fredag 19. desember 1913 (aftenutg.) 
[7]Aftenposten, onsdag 24. desember 1913 (morgenutg.) 
[8]Aftenposten, mandag 22. desember 1913 (aftenutg.)
[9]Aftenposten, mandag 5. januar 1914 (aftenutg.)
[10]En bankier er en person som driver bankvirksomhet – gir ut lån – i eget navn.
[11]Middagsavisen, tirsdag 25. august 1914 (aftenutg.)
[12]Social-demoraten, 17. mars 1915

Kilder:

Aftenposten 19. desember 1913 (aftenutg.)

Aftenposten 20. desember 1913 (morgenutg.)

Aftenposten 20. desember 1913 (aftenutg.)

Aftenposten 22. desember 1913 (aftemutg.)

Aftenposten 24. desember 1913 (morgenutg.)

Aftenposten 5. januar 1914 (aftenutg.)

Middagsavisen 25. august 1914

Social-demokraten 17. mars 1915


Tips til videre lesning:
Det finnes ikke så mange skriftlige kilder om Aasheim-mordet som ikke er aviskilder. I Detektiv-magasinet (148) nr. 3 1935 skrev forfatteren Øyulv Gran (under pseudonymet Øivind Grundt) en artikkel om Aasheim-mordet. Denne inneholder dog noen faktafeil, som for eksempel at Aasheim i tillegg til å ha blitt skutt, ble slått i hodet med en stump gjenstand.